... kall det gjerne reisebrev..

...

onsdag 3. februar 2010

Haiti - Dag 9 & 10

De to siste dagene ble til en her på bloggen da vi ikke hadde mere diesel til generator'n i går kveld - og da blir det lite strøm . . .
Dette har nok vært de varmeste dagene her nede og de har jeg tilbragt på det som en gang var en High Society Tennisbane, men nå er gjort om til et feltsykehus. Et lite sykehus hvor en kom tett på alt som skjedde . . . . Og jeg har alltid ment at de som jobber i helsevesenet gjør en bra jobb hjemme - men slik som dette tar kaka... Fy F...  hvor imponert jeg er. Det er ikke ett minutt hvor det ikke går i 110 . . . .hele tiden noen som kommer inn med etter mitt syn ganske alvorlige skader. Jeg skal innrømme at det å se mengder  døde folk fort ble en vane her nede og det plager meg ikke.. .. .. men å se alle de, særlig ungen, som du finner på sykehusene . . . som mangler en arm.. halter med rundt etter å ha måtte fjerne hele eller deler av et ben - Det blir nok sittende lenge.

Det har blitt mye sykehus disse ukene ettersom det er høyt prioritert å gi best mulig kvalitet på vannet til slike institusjoner Sykehuset på bildet hadde omkring 40 senger, 18 leger og sykepleiere samt 20 caretakers. Det er mange av disse sykehusene som er blitt satt opp rundt i byen, men folk må allikevel ofte farte langt for å komme til det nærmest der de bor. Snakket med ei jente der som var maks 10 år og som kom til sykehuset med flere splinter av armeringsjern i beinet (!).. .. hun fortalte at hun hadde gått i 2 timer for å komme frem...alene... ... ... hmmm ... ... Da ble det et fint avbrekk i arbeidsdagen å kunne få kjøre henne tilbake der hun bodde etter at hun hadde fått behandling - og se hvor mye bare den bilturen betød for henne.
Jeg fikk nå gjort det jeg var her for også - - installert en stor tank og nytt og bedre utstyr for å rense vannet . . og med all den oppmerksomheten det ble på sykehuset rundt det, så var det vel ikke så dårlig det heller får jeg tro.
Siste kveld med gjengen nå . . . . og jeg må jo si jeg gleder meg til å komme ut herfra, samtidig som en gjerne skulle vært her lengre . . . for det er ennå mye en skulle ha gjort her. . .
Neste stopp er Santo Domingo igjen... ... og om jeg ikke husker feil var det en H-R cafè . . "Love all - Serve all" ... akkurat hva jeg trenger kjenner jeg.

That's all folks ! (kanskje litt tidlig å si - jeg har ennå ikke sett det flyet jeg har fått haik med)

Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar